Tankevekkande om GYM

På dette møtet vart Jo
Nesbø sine mange «sportslege songtekstar» hylla. Som «90 meters bakken»,
«Husker du Erik Vea» og «Gym». Eller «Rumba med Gunn» som ligg i same
underfundige tekstgate.

I våre dagar vert det
snakka mykje om skule, og ikkje minst om nedlegging av slike når det er aktuelt.
Alt skal vere så stort og flott i dag. Helst prangande med ressursar i alle
retningar. Men ser vi menneska opp i alt det storslagne….Ser vi i 2018 dei
gymflinke i skulen som kanskje er taparar på mange andre felt…? Jo
Nesbø sin «Gym» prøver fortelje oss ein bodskap. Ein tankevekkande bodskap.
Tenk litt på det gjennom helga:

Her er Nesbø si historie om korleis «Gym» vart til:

På en konsert i Bergen så jeg igjen en gutt jeg hadde gått sammen med
på barneskolen. Han virket litt brydd over å treffe meg, og jeg skjønte
etterhvert at det var fordi han helst ville glemme den fyren han trodde jeg husket
ham som.

«Du kan ikke forlange at folk skal være samme dotten hele livet», sa
han. Jeg sa: «Neivel», og vi snakket om andre ting, og så gikk jeg hjem:

Sisten var en jævel i stille lengde

Sisten var en satan med liten ball

Sisten var alltid først på 60-meteren

Og sist på alt med bokstaver og tall.

Og Guri var den styggeste i klassen

Så alt hun sa ble møtt med kald forakt.

Men i år hadde noe skjedd under boblejakka,

Og i gymbagen hadde hun sin nye rosa drakt.

Og når timen gikk med brøk og to i mente

Kunne du se Sisten og Guri vente……

På gym, gym, gym.

Gym, gym, gym.

Alle venter på gym.

Og Olsen, som vi bare kalte enka,

Som var læreren i matte og
gymnastikk

Han var blitt svak for gutter i kortbukser med alderen

En snill og ensom mann med hundeblikk.

Og jeg har bare lyst til å løpe,

Løpe til jeg kommer vekk herfra.

Løpe til jeg en dag våkner

Og er en annen og langt her borte fra.

Og når timen går med brøk og to i mente

Kan du se Olsen, meg, Sisten og Guri vente….

På gym, gym, gym.

Gym, gym, gym.

Alle venter på gym.