Holmenkollmarsjen 2018

Det var ein hard
start på løpet med 5km stigning. Anders starta i pulje 1 og var forbausa over
kor ivrige løperane rundt han flaug fiskebein. Ellen Marie starta i pulje 3 og
opplevde stikk motsatt – klynga med løpera stod bom stille i bakken og fleire
tryna på glatte ski. Ein uryddig start på løpet.
  

 Ved første
drikkestasjon fekk vi ekstra heiarop frå OSI futsallaget som jobba dugnad under
arrangementet.
  

 Etter ei strålade
oppleving i skisporet sist helg for Ellen Marie var dagen i dag litt mørkare.
Både på grunn av

   sein puljestart og
vêret generelt var skispor fråverande. Utan panser-spor er langrennsteknikken
hennar lite å skryte av og staking blir svært lite brukt som framkomstmetode.
Det vart med andre ord eit hardt løp og med ei kjensle av å aldri nærme seg målstreken.
Hadde eit håp om å krysse mållinja med ei sluttid rett over 2timar, men er ok
nøgd med resultatet likevel.
  

 Resultat:
  

 Ellen Marie Hole
2.17.24 nr 10 av 55 i klasse 25-29år/nr 78 av totalt 313 kvinner
  

 Anders Wigdahl
1.40.08 nr 4 av 51 i klasse 25-29år /nr 15 av totalt 410 menn
  

 Rapport frå Anders:
  

 Løpet startet med å løpe rett opp en bratt
bakke, der jeg forsøkte meg litt på Klæbo-stilen da jeg anser meg for å være en
habil motbakkeløper, og har tenkt at en slik stil sikker passer meg bra. Det
var feil. Eller så har jeg ikke helt forstått hvordan utførelsen egentlig skal
skje. Uansett, etter de første kaotiske 2-300meterne i fiskebein var det bare å
komme seg inn i sporet og hamre løs i diagonalgang. Det skulle være ca 4km med
jevn stigning før resten av løpet var av mer kupert art.
  

 Det er trolig ikke feil å påstå at jeg er
den dårligste i teknikken diagonalgang i Norge. Til tross for at jeg som liten
gutt ble forklart dette i skogene i Stavanger-området, har det ikke festet seg,
og selve symbolet på norsk skisport, å ”lange ut i diagonal”, det får jeg bare
ikke til. Dermed så jeg som i alle andre renn, det meste av folk bare seile
forbi oppover. Alle former, aldere, fasonger, teknikker og vektklasser. Rett
forbi.
  

 Passe kokt kom jeg meg til topps, fikk
hamret inn noen km staking og i hocke, og fikk rettet opp en del av skaden. Her
møtte vi også på de som var så spreke at de gikk hele distansen (54k). Oppglødd
over at disse folkene, som var på vei mot relativt bra tider på full distanse,
gikk såpass mye saktere enn meg over et helt usannsynlig langt vann, ga meg
tydeligvis en boost. Siste 17-18km er med sikkerhet noe av det beste og
raskeste jeg har gått på ski, og her ble jeg verken passert eller fragått noen
gang.
  

 Føret var som nevnt svært tungt, og det
var tilnærmet umulig å løpe i bakkene hvor det var gått fiskebein grunnet
enorme mengder løs snø. Flere av sporene var av en eller annen grunn også til
dels snødd igjen, men jeg valgte selvsagt for treningens skyld å jobbe en god
del her, men noen smarte, raske og seige skinn på slep.
  

 Som alltid er det en viss frustrasjon
knyttet til det slike løp, hvor det her var særlig to ting som var ille. 1) En
kaffe-cola blanding som var helt forferdelig, magen min ba innstendig om å
stoppe og kvitte seg med det jeg nettopp hadde helt i meg, men måtte avslå
forespørselen pent. 2) To siste kneikene nede i Kollen, hvor jeg har gått så
mange ganger, og hvor jeg hadde tenkt å kjøre full pinne inn mot mål, der hadde
tydeligvis hele Norge gått fiskebein. Disse bakkene skal det være TOTALT
UNØDVENDIG Å GÅ FISKEBEIN I???
  

 Ellers var jeg alt i alt fornøyd med
dagen, selv om plasseringen nok var bedre enn tiden. Og plasseringen i seg selv
ikke heller er noe særlig mtp feltet som stilte opp. Likevel så sier
uoffisielle rapporter at jeg ble raskeste asiat. Alltid godt.